Tidlig innsats betyr et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder og at barnehagene arbeider for å forebygge utfordringer, og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes. Tiltak kan være å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet og/eller ved å sette inn særskilte tiltak. Vi starter alltid på Nivå 0 – Den første undringsfasen og med hva vi kan gjøre innenfor egen virksomhet.

Tilnærmingen til utfordringen skal være undrende og i nært samarbeid med foreldre/foresatte.

Målet med en rutine:

  • Hensikten med rutinen FUTH er å kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen. FUTH bidrar til tidlig innsats, samordning og medvirkning. Rutinen gir en oversikt over handlingsforløp, og kan bidra til å rette opp svikt i samhandling mellom tjenester både på lokalt, regionalt og statlig nivå. 
  • Gi barnehagene og våre samhandlingstjenester en “modell” for samhandling, slik at alle barnehager følger det samme, og det ikke blir overlatt til tilfeldigheter hvilken barnehage man går i om og hvilken hjelp man får.
    • Synliggjøre samhandling med andre tjenester i grønn, gul og rød sone.
  • Å hindre at undringen/bekymringen “stopper opp” og blir en “vente-og-se-holdning”.

Hvordan jobbe etter rutinen:

  • For å sikre at tidlig undring fører til handling, starter man alltid på Nivå 0 – Den første undringsfasen og følger fasen steg for steg. Er det grunnlag for å gå videre til neste fase, fortsetter du til Nivå 1 – Utfordringen kan løses i barnehagen osv.
  • Rutinen forteller deg HVA du skal gjøre, HVEM som gjør hva, HVORDAN du skal gjøre det og VERKTØY du kan benytte i det pedagogiske arbeidet når du har en undring omkring f.eks.:
    • Språkutvikling (kommunikasjon, samspill, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, ord og setningsproduksjon, uttale)
    • Sosial utvikling (samspill og tilknytning)
    • Emosjonell utvikling (tanker og følelser)
    • Motorisk utvikling (kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper)
    • Trivsel (livsglede og mestring)
    • Helse (mat og søvn)
    • M.m.
  • Den som først får en bekymring eller undrer seg over et barn, har ansvar for å sette i gang prosessen. Dersom det er en assistent, alltid “gi” den (eller samarbeide sammen med) til pedagogisk leder for å sikre en faglig forankring. Den som først får en undring for et barn, har et samansvar sammen med evt. pedagogen for at barnet blir fulgt opp etter ulike planer.
  • Styrer skal involveres tidlig og har alltid det overordnede ansvaret
  • Ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep SKAL politiet varsles, IKKE foreldre. Barnevernet kan brukes som konsultasjon anonymt dersom man er usikker. Ansvar: Pedagogisk leder og styrer.
  • Dokumentasjon (notater, tiltaksplaner, referater osv.) og arkivering gjøres i Visma Sikker sak for kommunale barnehager.
  • Barn du føler en undring eller bekymring for, er et FELLES ansvar for HELE barnehagen. Dette gjelder i det daglige – på avdeling, undring/bekymring over enkeltbarn eller grupper av barn.

Modellen viser nivåene i arbeidet

Nivå 0 omhandler den første undringsfasen (grønt)
Nivå 1 Beskriver at utfordringen kan løses i barnehagen (grønt)
Nivå 2 Utfordringene krever bistand fra andre tjenester (grønt og gult)
Nivå 3 Komplekst og omfattende samarbeid mellom flere tjenester, behov for eks. ansvarsgrupper (rødt)

Rutinen evalueres årlig hver vår.