Tidlig innsats betyr et godt pedagogisk tilbud fra tidlig småbarnsalder og at barnehagene arbeider for å forebygge utfordringer, og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes. Tiltak kan være å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet og/eller ved å sette inn særskilte tiltak. Vi starter alltid på Nivå 0 – Den første undringsfasen og med hva vi kan gjøre innenfor egen virksomhet.
Tilnærmingen til utfordringen skal være undrende og i nært samarbeid med foreldre/foresatte.
Målet med en rutine:
- Hensikten med rutinen FUTH er å kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen. FUTH bidrar til tidlig innsats, samordning og medvirkning. Rutinen gir en oversikt over handlingsforløp, og kan bidra til å rette opp svikt i samhandling mellom tjenester både på lokalt, regionalt og statlig nivå.
- Gi barnehagene og våre samhandlingstjenester en “modell” for samhandling, slik at alle barnehager følger det samme, og det ikke blir overlatt til tilfeldigheter hvilken barnehage man går i om og hvilken hjelp man får.
- Synliggjøre samhandling med andre tjenester i grønn, gul og rød sone.
- Å hindre at undringen/bekymringen “stopper opp” og blir en “vente-og-se-holdning”.
Hvordan jobbe etter rutinen:
- For å sikre at tidlig undring fører til handling, starter man alltid på Nivå 0 – Den første undringsfasen og følger fasen steg for steg. Er det grunnlag for å gå videre til neste fase, fortsetter du til Nivå 1 – Utfordringen kan løses i barnehagen osv.
- Rutinen forteller deg HVA du skal gjøre, HVEM som gjør hva, HVORDAN du skal gjøre det og VERKTØY du kan benytte i det pedagogiske arbeidet når du har en undring omkring f.eks.:
- Språkutvikling (kommunikasjon, samspill, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, ord og setningsproduksjon, uttale)
- Sosial utvikling (samspill og tilknytning)
- Emosjonell utvikling (tanker og følelser)
- Motorisk utvikling (kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper)
- Trivsel (livsglede og mestring)
- Helse (mat og søvn)
- M.m.
- Den som først får en bekymring eller undrer seg over et barn, har ansvar for å sette i gang prosessen. Dersom det er en assistent, alltid “gi” den (eller samarbeide sammen med) til pedagogisk leder for å sikre en faglig forankring. Den som først får en undring for et barn, har et samansvar sammen med evt. pedagogen for at barnet blir fulgt opp etter ulike planer.
- Styrer skal involveres tidlig og har alltid det overordnede ansvaret
- Ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep SKAL politiet varsles, IKKE foreldre. Barnevernet kan brukes som konsultasjon anonymt dersom man er usikker. Ansvar: Pedagogisk leder og styrer.
- Dokumentasjon (notater, tiltaksplaner, referater osv.) og arkivering gjøres i Visma Sikker sak for kommunale barnehager.
- Barn du føler en undring eller bekymring for, er et FELLES ansvar for HELE barnehagen. Dette gjelder i det daglige – på avdeling, undring/bekymring over enkeltbarn eller grupper av barn.
Modellen viser nivåene i arbeidet
Nivå 0 omhandler den første undringsfasen (grønt)
Nivå 1 Beskriver at utfordringen kan løses i barnehagen (grønt)
Nivå 2 Utfordringene krever bistand fra andre tjenester (grønt og gult)
Nivå 3 Komplekst og omfattende samarbeid mellom flere tjenester, behov for eks. ansvarsgrupper (rødt)
Rutinen evalueres årlig hver vår.